startsiden startsiden ... dette er kameraet mitt. Birch er av denne modellen Korintha er en "Exodus"! Dette har skjedd ...
blog journeys gallery TV-series Q&A shows shop press equipment translate...

Noen ganger er'e allright ...

2008:

november
Det har vært en god måned. Jeg har skapt en god form på foredraget mitt, som har fått så mye påfyll med bildehistorier at ingen foredrag er like, og temaene kan tilpasses til forskjellige publikum og arrangement. Det er virkelig morsomt å jobbe med bildene på denne måten, for jeg oppdager selv nye sider ved bildene når jeg presenterer dem tematisk, i kontrast til hverandre og tonet inn i hverandre. Jeg har brukt mye tid på å scanne inn hele det opprinnelige foredraget fra sykkelturen i Latin-Amerika - 700 lysbilder, en kjempejobb.

Forlaget har vist godt initiativ omkring bokutgivelsen, og jeg har sluppet til i Nitimen ogRyk og Reis på NRK, ett-to-tre på P4 og Lunsj og morgensendingen på Radio Norge. Radio er morsomt, og jeg gleder meg til å komme i studio med "Meggene" på p4 når jeg returnerer. Jeg skal legge ut linken her, etter sending.

Nå er jeg veldig happy, for flyet mitt til Libanon letter om få timer. Det ble ikke søvn i natt, men det er vanlig før jeg drar på tur. Denne blir ikke så langvarig, men det skal bli tid til en tur til Damaskus og svært lærerike dager i Beirut.

oktober

I 1998 padlet jeg ut i Europa, allerede rik på erfaring og opplevelser fra lange sykkelreiser jeg hadde foretatt alene. Den store forskjellen fra tidligere turer var videokameraet på dekket av kajakken. Endringen av transportmiddel var også dramatisk, men utvilsomt defineres tidsskillet best som “før og etter videokameraet”.

“Dette er min reise,” mente jeg, da jeg padlet ut Oslofjorden. Den skulle riktignok filmes, men mine drømmer hadde første prioritet. Lite visst jeg om frustrasjoner i Paris, ubalanse i Biscaya eller overproduksjon på Greske Øyer, men det hadde jeg heller ikke forutsetninger for. Ti år etter har jeg forstått mer om hva det vil si å lage en reisedokumentar, og kan forundres over hvordan det kunne gå så bra som det gjorde i program 1 og program 2.

Videokameraet har så visst hatt en voldsom og uforutsett innvirkning på reisene og opplevelsene. Hvis det ikke var for erfaringen fra tidligere turer, er det ikke godt å si hvordan det hele hadde utviklet seg. En periode føltes det som om kameraet tok overhånd og kvalte den “frie” reiseopplevelsen, som var hadde vært enerådende og hellig. Etterhånden har det imidlertid blitt tydelig hvordan kameraet hjelper fram de gode opplevelsene, snarere enn å stå i veien for dem. Forpliktelsen som følger med et kamera – til produksjon, effektivitet og resultat – går nemlig hånd i hånd med inspirasjonen og gleden ved å finne, formidle og inspirere.

Filmingen gjør at jeg leter, lærer og grubler mer på reisene, som får en større mening. Det er svært tilfredsstillende å fremheve mennesker og kulturer som fortjener respekt og oppmerksomhet, for på den måten å bygge ned andre menneskers fordommer og frykt. I Drangedal kom en voksen mann opp til meg, etter å ha kjent meg igjen fra programmene. Han ville bare påpeke at jeg hadde avslørt holdninger hos ham selv som han ikke hadde vedkjent seg at han hadde. Det gjaldt muslimer, og spesielt kvinnene, som tok så vel imot meg i De Dødes By i Kairo. “Det var fantastisk å se så vennlig og naturlig de behandlet deg,” sa han. Slike tilbakemeldinger er viktige, for de minner meg om at ting jeg regner for å være helt naturlig, er ukjent for andre. I tillegg er det naturligvis inspirerende å vite at budskapet faktisk når fram, noe som også fremgår av post til paulsplanet.no.

Det gikk et lys opp for meg da jeg jobbet med boka som kommer ut nå i høst. Jeg betraktet alt jeg driver med litt ovenfra, og så at det jeg trives veldig godt med, er å inspirere folk til å oppleve verden og menneskene i den på en god måte, ved selv å gjøre det. Er du litt modigere i matveien, tar du mer kontakt med lokale folk, tenker du på miljø og lokale behov, tilegner du deg dypere kunnskap om stedet de reiser til og ikke minst gir du opplevelsen mer tid og rom for nysgjerrighet og spontanitet, vil du sannsynligvis få et større utbytte av reisene dine. Ikke bare deg, forresten, men også menneskene du reiser til. Potensialet for gevinst er gedigen, også i en større skala. Verdensdeler integreres, globaliseringen ruller videre og miljøkrisen er overhengende. Vi kan med fordel handle konstruktivt, og jeg ønsker at paulsplanet skal gi sitt lille, indirekte bidrag ved å utdanne og inspirere folk til åpenhet mot kulturer og appetitt på forståelse. Det skal skje i det små, ved at jeg fortsetter å demonstrere måter å gjøre det på, uansett hvilke reisemål det gjelder.

Jeg vil lett kunne tenke at jeg er den samme jeg var for ti år siden, men slik er det ikke. Mitt fokus er endret på flere områder. Tidligere ville jeg filleriste folk for at de skulle realisere sitt potensial, finne sine kvaliteter og bryte med alle sine tillærte løgner, men det er en utmattende og lite takknemlig oppgave. Jeg har sluttet å tenke for dem. Isteden vil jeg oppleve for dem: Jeg vil se for dem, jeg vil lytte for dem og jeg vil høre for dem. Hvis jeg slik får dem til å føle, er jeg fornøyd. Tenke får de gjøre selv.

...

Det stilles ikke krav om å være single for å reise alene, og det er mulig å ha gode aleneopplevelser selv om flere reiser sammen.

Begi deg ut i gode 1:1 situasjoner med mennesker som for alt du vet, har like mye å lære av deg, som du har av dem.

Det kan være at dere liker hverandre akkurat like godt. Kanskje er dere akkurat like skeptiske. Dere er i hvert fall akkurat like mange. Han eller hun - og deg.



"We have not even to risk the adventure alone, for the heroes of all time have gone before us. The labyrinth is thoroughly known. We have only to follow the thread of the hero path, and where we had thought to find an abomination, we shall find a god. And where we had thought to slay another, we shall slay ourselves. Where we had thought to travel outward, we will come to the center of our own existence. And where we had thought to be alone, we will be with all the world."
- Joseph Campbell


Som fader'n alltid har sagt;
"-Mange bekymringer har jeg hatt, men få har det blitt noe av ..."


på sidelinja;

Bloggen min ...


Dagbøker er slitsomme, men tidvise innfallsstyrte beskrivelser av noe du vil bevare, det er virkelig gull. Om ikke for andre, så i hvert fall for deg.

Skriv med den pennen du har!